Puddefjorden i våre hjerter!


Robåt på Puddefjorden, som var både bred og vindfull. Kanskje var det en slik Tønnes i «Puddefjordsvisen» falt ut fra da han druknet. Igjen satt kjæresten i Nordnesparken «Med en lommeduk også en kikkert».

Vet du hvorfor det heter Puddefjorden? Eller hvordan fjorden har endret seg de siste 150 årene?

Publisert Publisert

iconGjesteskribent

Denne lokalhistoriske teksten er skrevet av en ekstern bidragsyter.

De fleste bergensere kjenner sangen om Tønnes som mistet livet mens han rodde båt ute på Puddefjorden sammen med sin utkårede og svigermoren – selveste «Puddefjordsvisen».

Opprinnelsen til navnet Puddefjorden har imidlertid vært vanskelig å forklare, og fjorden har også endret seg svært mye de siste 150 årene.

Kart over Bergen i 1768. Puddefjorden er stor og bred, og strekker seg nesten inn til Vågen. Flere av skjærene er også tegnet inn, blant annet utenfor Dokken (på kartet merket som Docken).

Puddefjordens opprinnelse

Første gang navnet Puddefjorden ble nevnt, var i Bergens Rimkrønike i 1560. Den ble også vanligvis omtalt som Pudefjorden. Flere forslag har opp gjennom tidene blitt fremsatt som forklaring på selve navnet.

Det ene var at Pudde/Pude kom fra det norrøne ordet bodi, et skjær, noe det var mange av i fjorden. Dette er også den navneforklaringen som blant annet Bergen byleksikon bruker i dag.

Men også andre løsninger har blitt fremsatt. For eksempel så kunne ordet Pudde komme fra ordet podl eller poll, som viser til en liten og rund vik. Podlefjorden var dermed «fjorden rundt viken», og viken det var snakk om var antakelig Store Lungegårdsvann.

Dialektforskeren Olai Skulerud (1881-1963) arbeidet i flere år ved Bergens Museum. I 1949 holdt han et foredrag i Loddefjord hvor han ga tilhørerne flere mulige forklaringer på navnet Puddefjorden. Her et notat med Olai Skuleruds forklaring av ordet Puddefjorden.

Også andre løsninger har blitt nevnt som opprinnelse til navnet Puddefjord. Kanskje kom navnet fra «pota», en fisker, eller fra «budda», som betyr råmelk.

Kanskje pekte navnet også på et nyfødt husdyr ute i marken, dyr som det ble gitt finnerlønn for å komme over. Kanskje ble navnet også utledet fra det tyske Bodden, lagune, et ord som ble mye brukt rundt Østersjøen.

Kart over Bergen i 1914. Bygrensen er godt inntegnet; denne gikk på bysiden av Nygårdsbroen. Det samme er Jekteviken (G) og Dokken (H).

Fjorden utenfor byen

Opprinnelig var heller ikke Puddefjorden en del av Bergen. Selve Møhlenpris, som var utmark, ble først sporadisk utbygget på slutten av 1600-tallet, og det tok lang tid før befolkningstallet økte.

Selv rundt 1850, var Puddefjorden fortsatt ikke en del av Bergen, og også Laksevågsiden var primært bondeland.

Indre deler av den store Puddefjorden. Bildet er tatt en gang mellom 1905 og 1915, og vi ser at Store Lungegårdsvann var mye større enn i dag:

Selve Puddefjorden var dessuten ganske så stor. Den startet ved Nordnespynten og gikk helt inn til Lille Lungegårdsvann, som da var knyttet sammen med fjorden gjennom Store Lungegårdsvann; først i 1926 ble passasjen mellom de to «vannene» fylt igjen for godt.

Fjorden var dessuten plaget av kastevinder og sterke strømmer, og de indre delene av den ble fort isbelagt når vinteren var kald. Det er derfor ikke så rart at det ble Vågen, og ikke Puddefjorden, som ble Bergen bys naturlige havn.

Sukkerhusbryggen rundt 1900. Bryggen ble i utgangspunktet brukt for å ta imot passasjerer fra turistbåtene, derav alle hestedrosjene. I 1970-årene ble bryggen bygget sammen med Nøstekaien.

Fjorden endrer utseende

Fjorden «krympet» imidlertid utover på 1800-tallet, og spesielt i siste halvdel av århundret da fler og fler kaianlegg kom til. En av grunnene til dette var den økende skipstrafikken, og ikke minst turisttrafikken, til og fra byen.

Det ble Sukkerhusbryggen i Nøstebukten som i første omgang fylte dette formålet. Kaien ble etter flere ombygginger ferdigstilt i 1890, og etter hvert la også Bergens første sporvognslinje endestoppet sitt her.

Dokkeskjærskaien i 1955. Kaien ble først tatt i bruk i 1939, og var under utbygging i flere tiår. Kaien var byens hovedkai for eksport og import.

Flere andre kaier ble også satt opp på bysiden av Puddefjorden på slutten av 1800-tallet, deriblant Nordre og Søndre Nøstekai. Arbeidet med Møhlenpriskaien startet rundt århundreskiftet, og ble stadig utvidet.

Dokkeskjærskaien ble også utbygget over flere tiår utover på 1900-tallet, og ble en av de viktigste kaianleggene i området. Denne ble hovedkaien for eksport og import, og her landet naturlig nok også Kystgodsterminalen.

Laksevågfergen fikk færre passasjerer da Puddefjordsboen åpnet i 1956. Her fergen til kai på sin siste tur i 1960.

Bruer og industri

Det var ikke bare kaiene som endret Puddefjordens utseende. Samtidig som trafikken økte, økte også industrialiseringen. Spesielt Solheimsviken var viktig her, med etableringen av Bergens Mekaniske Verksted rundt 1850.

Senere kom blant annet Mjellem & Karlsen Verft til i samme område. Også Marinen hadde stasjon ved den sørøstlige delen av Puddefjorden, der hvor Høyteknologibygget i dag ligger. I samme område lå dessuten Museets Biologiske stasjon.

Fra gammelt av ble passasjerer som skulle til Årstad og Laksevåg rodd over fjorden av de såkalte fløttmennene. Dette skulle imidlertid ikke vare ved. Nygårdsbroen åpnet for trafikk i 1851, og den eldre broen ble erstattet av en nyere en i 1978. Broen ble da også det offisielle skillet mellom Puddefjorden og Store Lungegårdsvann.

Bergen i 1914. Jekteviken og Dokken til venstre i bildet. Alle vikene og øyene har i dag blitt til en sammenhengende kaifront.

Les også

Med fløttmenn og ferger over Damsgårdssundet

Veien fra Møhlenpris til Laksevåg var mer omstendelig. En egen ferge som gikk fra Sukkerhusbryggen til Laksevåg startet opp på 1880-tallet. I 1956 åpnet så Puddefjordsbroen for trafikk.

Den ble finansiert av bompenger, i starten 30 øre pr. bil. Brobyggingen førte også til at Laksevågsfergen la opp i 1960.

Det var intet mindre enn folkefest da Puddefjordsbroen åpnet tirsdag 18. desember 1956. «Da sperringen ble opphevet styrtet folk over broen», skrev BT.

Fra industri til bolig og båter

I dag er områdene rundt Puddefjorden i sterk endring. Mye av industrien her er borte, og i stedet har det de siste årene vokst frem en helt ny bydel med både kontor- og leilighetsbygg og båthavn.

I 2016 åpnet dessuten Småpudden, som bandt bydelene ytterligere sammen.

Under en prøveåpning av brolemmene til Småpudden i 2016 kunne privatbåter for første gang passere under broen
Publisert



Source link

Leave a Comment

x