Hun skildrer en mor som ser sønnen skifte kjønn: – Forbeholder meg retten til å tråkke i salaten


Astrid Nordangs roman «Anita (53)» går rett inn i debatten om at stadig flere unge søker om å skifte kjønn. Samtidig vil hun vise at usikkerhet rundt kjønn og identitet ikke er noe nytt.

Forfatter og oversetteren Astrid Nordang er aktuell med romanen «Anita (53)».

Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

Romankarakteren Anita på 53 år er skribent, forfatter og tidligere kortfilmskaper. Hun har fått stipend og skal til Roma på åtte ukers skriveopphold. Mens hun pakker kofferten hjemme, sier sønnen på 19 år:

– Mor, jeg vil bli kvinne.

Hun hadde observert at han i det siste hadde begynt med neglelakk, men dette hadde hun ikke ventet. Det var ikke en del av dealen, innvender Anita.

– Vi har ingen deal, mor, svarer sønnen.

– Forbeholder meg retten til å tråkke i salaten

Astrid Nordangs ferske roman « Anita (53)» går rett inn i debatten om at stadig flere unge føler forvirring rundt kjønn, seksualitet og identitet og søker om å skifte kjønn.

Debatten handler overordnet om ulik forståelsene av kjønn. Hva er biologi og hva handler om sosial opplevelse av egen identitet? Mange er kritiske til at man skal kunne velge hvilket kjønn man skal identifisere seg med.

Harry Potter-forfatter J.K. Rowling har blåst liv i diskusjonen flere ganger. Hun har kritisert kjønnsnøytrale begreper, og mener det fjerner hennes erfaringer som kvinne. Rowlings uttalelser er blitt møtt med påstander om transfobi.

I romanen drøfter Nordang hvordan det er å forholde seg til unge voksne barn som vil skifte kjønn.

– Om jeg ikke deler J. K. Rowlings oppfatning, vil jeg forbeholde meg retten til å tråkke i salaten. Jeg er romanforfatter og ser mye positivt med mer oppløste kjønnsnormer, sier Nordang.

Men hun synes kjønnskorrigerende operasjoner er et gjennomgripende fenomen både personlig og politisk.

– Det er ofte snakk om veldig unge mennesker, og vi må våge å snakke høyt om dette, sier Nordang.

– Ikke noe nytt

Nordang er litteraturviter og prisbelønnet oversetter fra italiensk og tysk. «Anita (53)» er hennes syvende roman. Mye av handlingen er lagt til Roma, der Nordang selv har hatt flere lengre opphold. I boken skildrer hun et moderne mammaliv og et samfunn hvor stadig flere unge sliter med depresjon, angst og spiseforstyrrelser.

Sentralt står også historien om den italienske, homofile forfatteren og filmskaperen Pier Paolo Pasolini (1922–1975). Typiske hovedkarakterer i hans filmer er mennesker på siden av det etablerte samfunnet, sosialt utstøtte og opprørere.

Pasolini sa at han følte seg som en kvinne.

– Han var sårbar og hevdet ofte at kvinner var mer utsatte. Jeg vil vise at dette med kjønnsdysfori ikke er noe nytt, men vi må tørre å snakke offentlig om det, sier Nordang.

Forfatter Astrid Nordang skriver om det moderne mammalivet.

«Nå er jeg ikke lenger din sønn»

Antall nordmenn som føler seg så frustrert og fremmed i sitt fødselskjønn at de vil behandles for det, har steget jevnt. Kurvene begynte for alvor å gå oppover for 8–9 år siden.

I fjor ble 568 voksne pasienter henvist til Rikshospitalet for behandling, viser tall fra Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK). Det er opp 19 prosent fra året før og ny årsrekord. Nær halvparten av disse var mellom 18 og 20 år.

Også litterært behandles temaet. Tidligere i vår utkom Molly Øxnevad med boken «Feminin gange», som rettet kritikk mot Rikshospitalet for hvordan de møter transpersoner.

Nordang har et annet perspektiv. Hun skildrer hvordan Anita opplever å følge sønnen på veien mot å bli kvinne. Sønnen vil ha full kjønnsoperasjon – såkalt transisjon.

«Jeg skjønner at det er et sjokk for deg mor», sier han. «Og nå er jeg ikke lenger din sønn».

Deichman-møte ble avlyst

Nordang og Øxnevad ble i vår invitert av Deichman Bjørvika til en samtale om hverandres bøker. Etter ar Øxnevad hadde lest «Anita (53)», takket hun nei til å møte Nordang.

– Jeg foreslo for Deichman at de kunne invitere en annen samtalepartner, men de svarte med å av-invitere meg og avlyse hele arrangementet. Det er et betydelig samfunnsproblem hvis vi ikke kan møte hverandre og diskutere litteratur om ethvert tema, sier Nordang.

Øxnevad har ikke ønsket å snakke med Aftenposten om denne saken. Kontakten er formidlet via forlaget Oktober.

Avdelingsdirektør Merete Lie ved Deichman Bjørvika understreker at beslutningen om å droppe arrangementet, er Deichmans, ikke Øxnevads.

– Vi ønsket å la to forfattere som begge skriver om transtematikk fra forskjellig perspektiv, lese hverandres bøker og møtes på scenen. Når en av dem ikke ville, falt idégrunnlaget for samtalen bort, sier Lie.

Hun sier Deichman er opptatt av å bygge broer og å motvirke ekkokamre.

– Vi er skuffet over at Øxnevad ikke ønsket å stå på samme scene som Nordang. Tematikken er viktig og interessant, og temaet er like aktuelt for oss selv om akkurat dette møtet ikke ble noe av, sier Lie.

Mellom det private og det offentlige

Nordang opplever at debattklimaet rundt temaet trans er hardt. Avlysningen av Deichman-arrangementet ser hun på som et eksempel på hvor krevende det er å legge til rette for dialog.

– Det handler om dramatiske inngrep i unge kropper, og det er jo radikalt å skulle endre på biologien. Bestemmelsen er privat, men samfunnet står for tilbudet. Denne boken er et forsøk på å bevege seg i rommet mellom det private og samfunnskroppen. Mitt ønske er at vi får til en samtale med en bred vifte av meninger og ikke fortsetter i det polariserende sporet, sier Nordang.



Source link

Leave a Comment

x